Helhetlige bibliotekstrategier og praksisrettet bibliotekarutdanning i Danmark

Heidi Kristin Olsen, Jannicke Røgler og jeg arrangerte studietur sammen med våre ledere til København 8. – 10. mai 2012. Heidis leder Åsta Hagen og Anetts leder Anne-Berit Gregersen deltok på turen.

Tanker om at bibliotektjenester bør utvikles i tett samarbeid med profesjonsutdanninger og praksisfelt

Jeg synes vi hadde et veldig interessant møte med Hans Sigaard Jensen ved Danmarks pædagogiske universitet, veilederen til Heidi. Vi snakket blant annet om om hvordan bibliotekarrollen bør endre seg i takt med profesjonsutdanningene og praksisfeltene.

Velferdsområdene ble trukket fram som viktige områder å utvikle og innovere innenfor. Jeg mener det krever at en er oppdatert på nasjonale føringer slik en er i stand til å legge bibliotekets tjenester så tett opp til behovene nå og i framtiden. Det er utfordrende og krever omstilling hos bibliotekarene, men helt nødvendig hvis tjenestene skal være i tråd med føringenene.

Bibliotekaren som “studiecoach” sammen med faglærer er en interessant tanke og utvikling som også ble diskutert. På denne måten blir bibliotekaren en del av undervisnings- og veiledningsteam i utdanningen.

Helhetlige strategier og planer

Mitt inntrykk er at det i Danmark legges større vekt på helhetlige strategier og rammer for biblioteksektoren enn i Norge. Vi besøkte Center for bibliotek, medier og digitalisering ved Kulturstyrelsen.

Anne Sandfær presenterte hvordan de jobbet med felles strategier og politikk biblioteksektoren. Her kan en lese om fokusområdene.

Michael Anker snakket om utviklingen av Danmarks elektroniske fag-  og forskningsbibliotek (DEFF) og Danskernes digitale bibliotek (DDB).

DEFF arbeider for at forskere, undervisere og studenter har adgang til all relevant informasjon i brukervennlige systemer og veiledning av høy kvalitet.

DDB ble etablert som en felles organisasjon for alle nasjonale folkebibliotektjenester 24. februar 2012. Det skal samarbeides om felles data, felles arkitektur og koordinert formidling. Målet er at kommunene skal delta frivillig i samarbeidet og at 90 % av befolkningen skal ha tilgang.

Fleksibel bibliotekarutdanning, mye prosjektarbeid og et helt semester med praksis

Det videnskabelige akademi (IVA) hadde omorganisert utdanningen og tilpasset den  bedre til samfunnets behov. Hvert andre semester på hvert år i bachelorgraden (kandidatutdanningen) inneholdt 2/3 prosjektarbeid. De hadde opprettet en database hvor bibliotekene kunne legge inn aktuelle mindre eller større prosjekter som de ønsket at studenter kunne jobbe med. En svært god idé for å knytte studiene nærmere praksisfltets behov. I tillegg hadde de lagt inn et 7. semester som bare var praksis i bibliotek.

Masterutdanningen var meget fleksibel. Den kunne strekkes over inntil seks år, og en kunne ta modul for modul.

IVA hadde seks forskningsstrategiske satsingsområder:

• Innovation ved biblioteker
• Forskningsanalyse
• Informationssystemer og interaktionsdesign
• Informationskompetence
• Kulturformidling
• Videns- og Informationsteori

Områdene kan en lese mer om her.

Markedsføring i Gentofte bibliotek

Gentofte bibliotek var folkebibliotek og ett av seks centralbibliotek i Danmark. Her synes jeg måten de tenkte markedsføring på, var mest interessant. De utviklet  enkle digitale løsninger for å tenke markedsføring av bibliotekets tjenester.

De var opptatt av at tjenestene skulle  markedsføres både på nett og i det fysiske biblioteket.

De delte tips om LED-belysning på alle hyller, hvordan en kunne lyse opp enkelte hyller mer enn andre når det var noen bøker de ønsket spesielt fokus på. De presenterte måter å jobbe med bokformidling og leselyst for barn og unge ved å trekke ut deler av samlingen og presentere den digitalt på skjerm og på gulvet i biblioteket. Barna kunne f. eks. tråkke på bokforsider på gulvet for å få tips til lignende bøker.

Del erfaringer med å ha bibliotekarstudenter i praksis på delogbruk

Flere ønsker å bruke forslaget til veiledning når de har bibliotekarstudenter i praksis og ønsker å gi tilbakemeldinger på hvordan det har gått. Det kan være interessant for flere.

Derfor har jeg opprettet en gruppe som jeg har kalt Profesjonsstudenten i praksis for de som ønsker å dele erfaringer med å ha bibliotekstudenter i praksis på delogbruk. Opplegg for praksisperioden kan gjerne deles på wikien som også har en kobling fra delogbruk, studentipraksis.wikispaces.com.

Forslag til veiledning for bibliotek som har studenter i praksis

Jeg fikk aha-opplevelser når jeg deltok i veiledningen sammen med sykepleierstudenter i praksis i perioden 2009-2011. De skulle aktivt bruke modellen for kunnskapsbasert praksis og reflektere over dagens praksis, jfr. modellen fra http://kunnskapsbasertpraksis.no. Det skapte stort engasjement for eget fag  hos studentene. Det stilte også krav til at praksisplassen var oppdatert.

Studentene hadde krav om å reflektere innen fire områder som fungerte som “rettesnor” i arbeidet:

1. Sosial kompetanse
2. Brukerrettet kompetanse
3. Ledelseskompetanse
4. Yrkesetisk kompetanse

Jeg syntes dette var svært interessant og tenkte at dette må vi kunne bruke overfor våre bibliotekarstudenter i praksis også. Jeg føler at vi har et stort ansvar for å gjøre praksisperioden god for studenten, kanskje ved å skape større engasjement, veilede bedre, lære noe nytt sammen og få noe tilbake.

Etter påske er det ny praksisperiode. Hos oss i Læringssenteret PP ved Høgskolen i Oslo og Akershus kommer det en bibliotekarstudent som skal se på bruk av tjenester som tilbys via hjemmesidene. Det passer bra, ettersom vi jobber med å tilby flere tjenester digitalt. Vi kan kanskje få nye tips og ideer?

Vi kommer til å lage en plan for praksisperioden slik som vi alltid har gjort, men ønsker å legge inn noen nye elementer etter erfaring med sykepleierstudenter. Et element er å la studenten lage egne læringsmål for praksisperioden. Vi har tenkt på å ha samtale midtveis for å høre om målene er innfridd. Det må igjen ses i forhold til hvilke forventninger vi har. Vi må vurdere hvordan vi skal veilede videre. Det hadde også vært interessant om studenten kunne finne nyere forskning slik at vi kan forbedre vår service.

Har du lyst til å bli med på å lage en felles veiledning for flere bibliotek?

Vi har laget et forslag til veiledning etter erfaring med sykepleierstudentenes praksisperioder. Dere er velkommen til å lese, revidere direkte i dokumentet og/eller skrive kommentarer på forslaget til veiledning.

Presentasjon på IFLA i august: Tverrfaglig veiledning mellom faglærer, praksisveileder og studenter i Wiki

Dette skal jeg snakke om på IFLA Satellite Meeting i Tampere. Konferansen arrangeres 8. – 19. august 2012. Det blir en del av programmet The Road to Information Literacy: Librarians as Facilitators of Learning.

Se gjerne sammendrag av presentasjonen her.

Presentasjon på Bibliotekmøte i mars: Nye blikk på bibliotekarens roller og praksis

Bibliotekmøte 2012 står for døren. Jannicke Røgler fra Buskerud fylkesbibliotek, Heidi Kristin Olsen fra Høgskolen i Vestfold og jeg skal snakke om våre erfaringer med å forbedre vår praksis. Hvorfor det? Jo, for å si noe om at bibliotekene må være i utvikling og møte brukernes behov. Det vi vil snakke om er måter å formidle og finne fram i fysisk og digital samling. Jannickes presentasjon vil dreie seg om hvorfor det er viktig å ha en oppdatert samling for brukerne. Heidi vil snakke om hvordan en kan jobbe sammen med forskerne slik at de nyttiggjør seg ressursene som biblioteket tilbyr. Jeg vil snakke om verdien av å jobbe i praksisfeltet til sykepleierutdanningen sammen med faglærere og praksisveiledere for å utvikle egen opplæring og veiledning. Jeg har også fokus på om måten praksisperioden var lagt opp på, kan overføres til for eksempel bibliotekarstudenters praksisperioder.

Se programmet onsdag 21.3 2012 kl 16.30-18.00.

Se våre presentasjoner på Bibliotekmøtet: http://www.spaaze.com/board/76d3b9fe000dfa16bc68f01296c2f764

Møter vi våre brukere på en god måte?

Hva betyr det at vi møter brukere på en god måte i skranken? Er det godt nok eller er det mulighet for forbedringer? Kunne vi gjort ting på annen måte? Blir undervisningen «matnyttig» for studentene? Hvorfor skal vi sitte ved et veiledningspunkt hvis brukerne ikke dukker opp?  Evaluerer vi tjenestene våre? Hva gjør andre? Hvordan kan vi finne fram til bedre metoder ved å lete i nyere forskning?

Dette er eksempler på spørsmål som Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal ta opp på et internt to-dagers seminar i slutten av november. Vi er nesten 30 påmeldte! Lena Nordheim ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen er invitert for å kurse og veilede oss. Vi gleder oss!

Refleksjon over dagens bibliotekpraksis

Heidi Kristin Olsen, Jannicke Røgler og jeg har hatt flere diskusjoner om bibliotekarens roller det siste året. Det har resultert i en artikkel i Bok og Bibliotek nr 4. Den fikk tittelen Faren ved å være populær. Den handler om at det er viktig å reflektere over vår egen praksis. Vi må kunne stille spørsmål til om det vi har gjort i mange år er godt nok nå og om vi faktisk drukner i vanlig drift. Artikkelen gir flere eksempler på resultatet av utprøving av nye tjenester og hvordan en kan skape rom for refleksjon. Artikkelen kan leses i Google Docs.